Sirvi Autor "Pettri, Anna" järgi

Nüüd näidatakse 1 - 2 2

Representasjon av syriske flyktninger i "Aftenpostens" nettutgave
(Tartu Ülikool, 2016) Pettri, Anna; Lyshede, Mikael Munk, juhendaja; Tartu Ülikool. Skandinavistika osakond; Tartu Ülikool. Humanitaarteaduste ja kunstide valdkond
Süüria pagulaste representatsioon norra online ajaleheväljaandes Aftenposten. Antud bakalaureusetöö eesmärk on temaatilise analüüsi ja kriitilise diskursuseanalüüsi abil uurida kuidas representeeritakse Süüria pagulasi ühes suurimas konservatiivses Norra meediaväljaandes Aftenposten. Uurimistöös analüüsitakse temaatilise analüüsi abil 35 online väljaande artiklit ning 20 artiklit kus asutatakse kriitilist diskursuseanalüüsi. Analüüsitavad artiklid on pärit ajalehe Aftenposteni’i kodulehelt aftenposten.no. Valimisse kuulub 15 lugejakirja, 4 reportaaži, 10 uudist ja 6 intervjuud. Temaatiline analüüs on kvalitatiivne analüüsimeetod mida kasutatakse uurimismeetodina andmetes peituvate tähenduste ja arusaamade analüüsimiseks ning selle eesmärk on välja selgitada teemad ja nende järjestus. Analüüsitakse mida ja kuidas antakse üle mõte ning uuritakse autori interpretatsioone. Analüüsi läbiviimise käigus kodeeritakse uuritavad allikad ning andmete kogumisel sõnastatakse uurimuse eesmärk ja uurimisküsimused.
Representasjon av syriske flyktninger i Aftenpostens nettutgave
(Tartu Ülikool, 2016) Pettri, Anna; Tartu Ülikool. Skandinavistika osakond; Tartu Ülikool. Filosoofiateaduskond
I vårt dagligliv tenker vi ofte ikke på det hvor stor rolle spiller media i vårt liv, og hvordan våre valg, preferanser og holdninger er ofte skapt av media. Media og samfunnet er avhengig av hverandre og de påvirker hverandre. Media skaper holdninger og livssyn. Presse (i dette tilfellet aviser) har veldig stor innflytelse. Media påvirker våre følelser, beslutninger og oppfatninger av bestemte befolkningsgrupper eller begivenheter. Som et eksempel på dette er det mest kjente dramatiske bildet av den lille syriske gutten Alan, som drunknet og ble funnet av en soldat på ei strand i Tyrkia. Dette bildet påvirket mange av mennesker og deres holdninger til flyktninger — folk begynte å kjenne medfølelse med flyktninger. I løpet av årene har visse stereotyper utviklet seg, og disse stereotypene pregler det hvordan ulike personer og begivenheter fremstilles. For eksempel på trass av media og dens fremstilling av flyktninger, synes noen fremdeles at alle flyktninger som kommer fra Syria er terrorister, dette er et eksempel på en stereotypisk oppfatning. Aviser fremstiller begivenheter og personer på forskjellig måte, fordi de avspeiler ulike meninger, begivenheter, sosiale grupper og -klasser, nasjonaliteter, kjønn og tro. For eksempel fremstiller venstre og høyre aviser begivenheter på ulike måter og fra ulike synspunkter. Det er viktig å undersøke representasjonen av flyktninger i media fordi mange medieteoretikere, for eksempel Stuart Hall og Teun A. van Dijk, mener at det hvordan en bestemt gruppe (i dette tilfellet syriske flyktninger) er fremstilt i media, påvirker våre meninger om denne gruppen. På grunn av dette, er det viktig å analysere og undersøke fremstillinger i media. Undersøkelser av befolkningens holdninger viser at man har skeptiske holdninger til innvandrere og flyktninger. (Blom 2010: 1) Dette kan være på grunn av sosial og historisk bakgrunn, men det kan også være knyttet til svært sterke nasjonale verdier. Ved hjelp av tematisk og kritisk diskursanalyse skal jeg prøve å finne ut hvilke temaer dominerer når det gjelderrepresentasjon av flyktninger og holdninger som avisartiklene har til syriske flyktninger. Etter innledningen introduserer jeg min problemstilling, formålet med oppgaven samt bakgrunn og tidligere forskning. Den første delen av oppgaven gir en oversikt over teori og behandler følgende begrep: flyktning, asylsøker, representasjon, tematisk analyse og kritisk diskursanalyse. Den andre delen beskriver undersøkelsesmateriale og ‒metode som er brukt i denne oppgaven. Den empiriske delen av oppgaven analyserer 35 artikler i Atenpostens nettutgave fra september 2015. Deretter presenteres analyseresultater, konklusjon, diskusjon og til slutt et resymé.